Hva kan Voluspå fortelle oss i dag?

Det som kalles eddadikt er to typer: Den ene handler om gudinner og guder og den andre om helter. Ingen vet hvem som skapte disse diktene og ingen vet hvem som skrev dem ned. Det vi vet er at edda betyr oldemor på norrønt. Det aller mest omfattende og storslagne eddadiktet er det som heter Voluspå. Modergudinnen er den som alt ble skapt av. Denne skikkelsen har gjennom uminnelige tider utviklet seg til volven i Voluspå hun som skaper gjennom å uttale ORDET. Før hun skapte oss mennesker ville hun utprøve den menneskelige psyke gjennom å uttale dvergenes navn. På samme måte som da ordet Ginnungagap ble sagt ble kosmos skapt.Boken inneholder en fyldig innledning om vikingtid folkevandringstid bronsealder steinalder og spor av Modergudinnen. Så kommer Voluspå gjendiktet til moderne norsk med bokstavrim og rytme. Vi gjengir også den gammelnorske teksten sammen med våre forklarende kommentarer. Står det en opphavskvinne bak Voluspå? Vi skriver om ordkunst og betydningen av å leve i et muntlig samfunn. Uten skriftspråk uten pc uten mobil osv! Ordet skapte virkeligheten. Når volven i Voluspå bruker ordet Ginnungagap blir hele kosmos skapt. Vi sier også hva vi tenker om ordet kultur - det dekker jo språklig kultur bosetning og redskaper musikk billedkunst og klesdrakter lov og strafferett gravskikker økonomi ritualer tro og mytiske bilder osv.Ordet myte betyr i dag ofte en usannhet - 'det er en myte at ...' - men myte kan også bety en sannhet på et høyere nivå jfr Annanda Coomaraswamy: myte uttrykker den ultimale tilnærming til den absolutte sannhet som kan bli uttrykt i ord.Vi viser hvordan 7 forskjellige gjendiktere har gjenskapt den første strofen den festligste er uten tvil den danske forfatteren Suzanne Brøgger: Slå ørerne ud/mine damer og herrer/høj og hellig/lav og luset;/stamfar det er dig der vil/at vølven vælder over/med minder om den gang/og hvad jeg husker. Vår nåværende versjon er den syvende: Hør ber jeg/alle slekter/hø