Rampegutten og Krigshelten

I denne boken ønsker forfatteren George Manus å gi leseren et innblikk i hvordan han som stesønn av Max Manus oppfattet sine yngre dager på Landøya i Asker i tiden fra han kom dit i 1946 sju år gammel til han flyttet hjemmefra som 21 åring.Her har han samlet historier fra sin samling av refleksjoner som alle i en eller annen form har relasjon til Landøya og derved hans stefar Max. De fleste har han skrevet de siste årene mens noen har sett dagens lys i hans tidligere bøker.Ettersom mange av historiene ligger rundt 65 til 75 år tilbake i tid minner han leserne om noen visdomsord fra forfatteren Gabriel Garcia Marques.Det som betyr noe i livet er ikke hva som skjedde men det du husker og hvordan du husker det. For å gi et autentisk tidsbilde sett med Max Manus sine øyne har han tatt med tre kapitler fra sin stefars krigsbok Det blir alvor som første gang ble utgitt i 1946 og som blant annet omhandler Oslogjengens omgang med selvlagde torpedoer. Boken inneholder også en del bilder som Max selv tok den gang.